Den store omveltningen
1 Se, Herren herjer jorden
og legger den øde,
fordreier ansiktet på den
og sprer dem som bor der.
2 Da går det folk som prest,
slave som herre,
slavekvinne som husfrue,
kjøper som selger,
långiver som låntaker,
innkrever som skyldner.
3 Herjes, herjes skal jorden
og plyndres, plyndres,
for dette ordet har Herren talt.
4 Jorden sørger og visner,
verden tørker bort og visner,
både jorden og det høye tørker bort.
5 Jorden er vanhelliget
av dem som bor der.
For de har overtrådt lover,
forandret forskrifter,
brutt den evige pakt.
6 Derfor blir jorden
fortært av forbannelse.
De som bor der,
må bøte for sin skyld.
Derfor brenner de som bor på jorden,
bare en liten rest blir tilbake.
7 Den nye vinen sørger,
vinstokken tørker bort,
alle som var glade i hjertet, må sukke.
8 Trommenes glede tar slutt,
lyden av jubel stilner,
lyrens glede tar slutt.
9 Folk drikker ikke vin til sang,
det sterke smaker bittert for den som drikker.
10 Knust er den øde byen,
stengt er hvert hus, ingen slipper inn.
11 I gatene er det klagerop,
de har ikke vin,
all glede har mørknet,
fryd er forvist fra landet.
12 Byen er lagt øde,
porten er knust.
13 For blant folkene på jorden
skal det bli som når en slår ned oliven,
som når de siste druene plukkes.
14 De roper høyt
og jubler over Herrens velde.
De roper av glede i vest.
15 «Så gi ære til Herren i øst,
til Herren Israels Guds navn
ved kystene i vest!»
16 Fra jordens ende hører vi sanger
til Den rettferdiges pris.
Den siste trengsel
Men jeg må si:
Det er ute med meg,
ute med meg, ve meg!
Svikere sviker!
Svik!
Svikere sviker!
17 Det blir gru og grav og garn
for deg som bor på jorden!
18 Den som flykter fra gru,
skal falle i grav,
kommer han seg opp av graven,
skal han fanges i garnet.
For slusene i det høye er åpnet,
og jordens grunnvoller skjelver.
19 Jorden revner og rister,
jorden vakler og vingler,
jorden skjelver og skaker.
20 Jorden sjangler som en drukken
og svaier som et skur.
Synden ligger tungt på den,
den faller og reiser seg ikke mer.
21 Den dagen skal Herren straffe
den høye hær i det høye
og jordens konger på jorden.
22 De skal samles som fanger i et hull,
stenges inne i et fengsel
og langt om lenge få sin straff.
23 Da skal månen bli til spott og solen til skamme.
For Herren over hærskarene er konge
på Sion-fjellet og i Jerusalem.
Hans eldste skal se hans herlighet.